Landeveien

Alt er stort "over there", har vi fått høre i alle år. Ikke uten grunn. Det meste er mer enn ett nummer større enn det vi finner her til lands. Og godt er det, for når du kjører langs landveien vandrer blikket ustanselig rundt. Det er rett og slett ikke mulig å se seg mett på dette landet i vest, som har trollbundet oss siden barneårene. Landet der cowboyer og indianere levde det tøffe, forlokkende livet ute i villmarka.
For at folk ikke skal kjøre seg helt vill har myndighetene også klart det mesterstykket å lage skilter som står i stil til både veibredder og biler (amerikanske). De er rett og slett vanskelige å IKKE få øye på.
Ikke alle fester seg til minnet sånn uten videre. Men iblant dukker det opp skilt som absolutt er verdt et blikk eller to ekstra.
I Nevada står det et slikt skilt. Mest av alt likner det på et reklameskilt for medikamenter som skal hjelpe på søvnmangel. Det er det ikke. Dette er et sted i den knusktørre og svært varme delen av Nevada.
Jeg lar leserne forsøke seg på uttalen. Men la det være sagt med en gang. Her til lands finner vi neppe noe stedsnavn med tilsvarende bokstavkombinasjon.
Tallet oppe i høyre hjørne er ikke nummeret på avkjørselen, men antallet miles fra delstatsgrensa. En fiffig ordning som gjør at du kan følge med på triptelleren, og dermed velge rett avkjøring.
I det hele tatt. Å kjøre bil og motorsykkel i USA er greit. I bilens hjemland er det opplest og vedtatt at det skal være enkelt å finne fram.

Men det gjelder ikke alle steder. En smule unøyaktighet på veien i bildet over, og vips er du over i en helt annen retning enn den du opprinnelig hadde tenkt deg.
La ikke dette avskrekke deg. GPS fungerer utmerket også i USA. Men sørg for å sette deg litt inn i regelverket. Trafikkreglene kan nemlig avvike fra de du kjenner her på bjerget.
Sjøl kjørte jeg store deler av i alt 9000 kilometer på amerikanske landeveier i 2011, og kom velberget fra det.
God tur.